Klønete poengtap på Bislett

Skrevet av Rolf-Vidar Johansen mandag 27. juni 2011 11:54

Skeid tapte to av tre tilsynelatende sikre poeng mot Harstad på fullstendig tåpelig vis, Sannheten er også at man fort kunne risikert å tape alle tre poengene på slutten

Skeid – Harstad 2-2 (2-0)
Bislett stadion, 26.06.2011
Fair Play-ligaen, avdeling 4
Mål: 1-0: Erlend Ormbostad (35), 2-0: Bardh Shala (43), 2-1 Richard Normann (55), 2-1 Richard Normann (65)  

Det er litt merkelig å se på Skeid for tida. I perioder av kampene spiller laget blendende fotball som fortjener stående applaus. I andre perioder er det tilsvarende forferdelig., og supporterne river seg i håret i frustrasjon. Mange har i debatter på nettet kalt Skeid for Norges Barcelona, og jeg har vært ganske enig. Nå lurer jeg på om vi ikke heller bør kalle laget for fotballens Dr. Jeckyll og Mr. Hyde? Maken til hamskifte er ikke så lett å oppleve andre steder.

Trener Ole Kristian Vikan har vært ganske åpen om utfordringene han står overfor, og jobber med å få opp stabiliteten på spillet og spillergruppa. Nå har noen skader den siste tida gjort det vanskeligere å spille inn et fast mønster, men samtidig er det jo positivt at også andre og yngre spillere får muligheten til å spille seg inn på laget. I mine øyne har erstatterne gjort dette på en forbilledlig måte, De har, individuelt sett, gjort det meget bra. For eksempel fikk Immad Ouhadou i denne kampen oksesteik av Skeidoksene for å være lagets beste spiller. Bra gjort Immad! Bra innsats også av høyreback Villiam Strømme, som heller ikke har fått spille noe særlig så langt i sesongen.

Nå gjelder det å få resten av laget til å spille bra sammen med disse også, og ikke være avhengige av at de samme spillerne er på plass kamp etter kamp for å få spillemønstrene til å sitte. Målet må være at spillemønstrene, der det også gis rom for masse variasjon, skal sitte så godt i spillernes hoder at alle skal kjenne sin egen og andres rolle. Slik sett skal det spille liten rolle om man får et par utskiftinger i laget.

I perioder av kampen mot Harstad så det også ut som det fungerte slik, men så faller man altså helt ut av det hele. Man bør kanskje ha noen alternativer når motstanderne varierer høyden på presset. At ballen absolutt skal gå på tvers i bakre ledd, gjør at vi på tribunen får hjertet i halsen. Pasninger på tvers i femmetersfeltet, to centimeter foran skotuppen til en motstander er ikke egnet til å skape trygghet for noen. Noen ganger må det være lov til å mæle ballen ut. Det er ikke vakkert, men effektivt.

Skeids mål i går var begge av det vakre slaget. Vi så det vi har sett mange ganger tidligeree, nemlig kombinasjonsspill av klasse. Selve målet som ga 1-0 var i utgangspunktet ikke så vakkert, da det var etter klabb og babb fra hjørnespark. Dog var spillet som ga oss hjørnesparket nydelig! Tre store sjanser på rappen, og Harstad ga corner i panikk. Erlend Ormbostad ga oss så 1-0.

2-0 kom ved lagets toppscorer så langt, Bardh Shala. Nydelig framspill på venstrekanten, der Nikodemussen var på løp. Han forserer inn i feltet, løfter blikket og ser at Bardh er med, og spiller ballen 45 grader ut i feltet. Bardh har ingen vanskelig jobb med å plassere ballen i nettet.

Vi hadde også noen andre sjanser i omgangen, og Harstad så ut til å bli en lett match på 2-0. Det var helt til Harstad gjorde et bytte åtte minutter etter pause. Så langt i andre omgang hadde Skeid radet opp sjanser, og det var mest et spørsmål om hvor stor seieren skulle bli.

Så kom altså nevnte bytte.
Spilleren som kom inn for Harstad hadde et helt annet løpsmønster og en helt annet fart i beina enn det våre forsvarere hadde måttet forholde seg til tidligere. Vips, så hadde han satt Ole Næss på såpass prøve at denne måtte gi retur. Den satte Richard Normann i mål ti minutter ut i omgangen.

2-2 kom ti minutter seinere, på nesten samme vis. En pasning over vårt forsvar, løp i bakrom, pasning på tvers i feltet, og 2-2. Vårt forsvar sto veldig høyt ved disse anledningene, og med Thomas Valø på tur framover i angrep, var det veldig få igjen bak som kunne matche farta til Harstads innbytter. Faktum er at ved et par andre tilfeller, var det bare Ole Næss’ gode inngripen som hindret flere baklengsmål. Hva med å ta hensyn til at ting har forandret seg litt, og ta ut litt dybde i forsvaret?

Alt i alt hadde Skeid nok sjanser til å vinne denne kampen. Igjen ser vi dog at vi ”roter bort” seieren på noe som mest minner om dårlig konsentrasjon. Det er ikke bittert, men virker så unødvendig. Bedre konsentrasjon både i forsvar og angrep er viktig, og selvsagt også i midtbaneleddet. Et balltap her kan gi hyperraske kontringer, og kan stille forsvaret i vanskelige situasjoner. Om man ønsker å spille med mange og kjappe pasninger, noe jeg personlig håper, så må pasningskvaliteten være god nok. Hvis den ikke er det, må man ha alternative spillemåter. Om man merker at man ikke helt har dagen, pasningsmessig, så må plan B tre i kraft.

Vi vet at laget har potensial, det har vi sett mange eksempler på. Vi vet også at Ole Kristian Vikan og resten av teamet jobber med å få dette potensialet enda mer fram. Vi gleder oss fremdeles til at stabiliteten blir bedre. Vi kommer dit, det vet vi. Vi har tro på dette laget!

Skeids lag:
Ole Næss
Villiam Strømme, Morten Slorby, Erlend Ormbostad, Thomas Valø
Immad Ouhadou, Svein T. Brandshaug, Peter S. Nergaard, Ole Andreas Nesset (Belmin Keranovic, 71)
Bardh Shala, Stian Nikodemussen    

< Forrige		Neste >